Fiskevise i dur og moll

Fire fembøringer lå
fortøyd ved kaia - en var blå
en var rød med striper på
den tredje sitter jeg i nå

Jeg dro ut i ruskevær
for å fange fisken svær
men forbi det siste skjær
kom jeg faktisk døden nær

Roret knakk på bølgetopp
motoren stanset - jeg gav opp
tenkte: nå er siste stopp
Da med ett - jeg gjør et hopp

"Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
Når katten kommer skal det nok bli stopp"

Varme juleminner steg
barndoms smil seg bante veg
vannet fosset inn som kveg
Da med ett -

"der ble å skue en så klar på himmelens bue,
som en liten stjernesol, som en liten stjernesol"

Fjerde båt var kommet frem
Lyste trygt mot havnen hjem
Jeg lå død i akterstevn
Men jeg våknet opp igjen

Sitter nå i båt og tror
at jeg kjøper ekstra ror
ekstra seil og båtmotor

neste gang jeg fisken stor
fange vil med krok og snor

ja, fange vil med krok og snor
- for jeg vil heimat åt ho mor

Ola og Trygve, og sånn

fritt etter Bjørnson

Brede seil over nordsjø går
som en snegl over Nordseth Gård
høyt på skansen i morgen står
løfter på svansen i torven vår

Erling Skjalgson fra Sole, speider over hav mot Danmark: "Kommer ikke Olav Trygvasson?"
Elling Salvesen fra Sola, speider over åker mot utmark: "Kommer ikke Ola og Trygve snart?"

Sneglen lar seg ikke enkelt affisere
selv om åkeren nå bugner og er klar
Skjønt vanskelig det er nok å forsere
de dype søkk av farens mange fotefar

For faren Elling speider iltert etter sønner
som sent i går fra gården gikk sin vei på fest
Der ble de påseilet og fullere enn brønner
slik det gjerne går med svirebrødre flest

Men i dag står eng og åker der og venter
på en slått som nå forsinket blir til gagns
av at sønnene dro med seg pene jenter
og to fulle lerker ut på bryggedans

"Hvor blir det av de benglene. Kommer ikke Ola og Trygve snart?"

Men da sol i det annet gry
steg av hav uten mast mot sky,
ble det som storm å høre:
"Hvorfor bliver de så lenge. Hvorfor kommer ikke Ola og Trygve snart?"

Stille stille i samme stund
alle lo, for fra åkerens bunn,
skvulpet det i en flaske - og vonde sukk fra halmen:
"Tagen, ei av voldsmenn, men av tømmermenn vi er."

Derfor kom ikke Ola og Trygve, og sånn.

Oppstandelse på torvet

dette diktet ble til på under to minutter under en
msn-samtale med Linda. Midtveis i diktet skifter
plutselig en av hovedpersonene, Gunn, navn til
Eva, og det avføder følgende replikkveksling:

(...)
Linda sier:
Eva? ikke Gunn?
AmbiValente sier:
hm
AmbiValente sier:
hun skiftet navn i døden
Linda sier:
ok, det burde jeg ha forstått
(...)

...så til selve diktet:



Oppstandelse på torvet

Hun dusjet sin kropp og polerte sin tann
Så spurtet hun rett ut i Celica'n

Satte kursen for byen med smilet om munn,
tok en breisladd på torvet - og tok livet av Gunn

Men heldigvis kom det fra kirken to mann
de kastet seg over den døde med brann

og de ropte og ba til sin Gud om et tegn
Eva våknet! Med ett var det liv i hvert bein!

pause. liten replikkveksling om navneskiftet,
som beskrevet over. et par kremt. diktet fortsetter:

"Jeg lever, jeg lever," sa Eva til alle
Men hvor er Gunn, spurte Linda, og lot pulsen falle

"Hun er ikke mere, jeg kristen vil bli!"
Eva takket sin morder, og gikk derfra blid

Det beste jeg vet

Jeg strakk meg opp på tærne for å være riktig sikker
Og kikket inn i hylla mellom melk og eplesaft
Hvor var det blitt av bærene med alle de små prikker
som damene på Nora hadde most med all sin kraft

Jeg flyttet litt på gulosten og myste bak en flaske
Men ingen steder virket det som glasset kunne stå
Ut med ketchup, fiskeboller, gulrøtter så dvaske
at jeg måtte kaste dem i søpla etterpå

Og jakten på det røde, fine stoffet jeg var keen på
fortsatte for full musikk - nå var jeg riktig klar
for en skive, men det skulle ikke være prim på
kun den røde herlighet var gangbar lunch for far

Til slutt jeg fant et glass med lokk og hoppet høyt av glede
Der var det endelig, jeg kjente smak av bær og søtt
Jeg rev det til meg med slik kraft at naboen der nede
ble sint og banket hardt i veggen, ropte og så rødt

Men jeg var allerede kommet bort til frokostbordet
Der lå det nakne skiver og snart stanset naboens støy
Jeg satte meg til rette, og så åpnet jeg det store
glasset med min livrett: Det er jordbærsyltetøy

Hissigproppen

"Jeg vet det er sant. Jeg er sikker på det.
Like sant som at én lagt til to - det blir tre.
Det lar seg bevise, ja måles og sees
Og motsi meg kan du, men vil nok bli hes."

Han var oppildnet, mannen, med sort bok i hånd,
der han sto med forsterker som veide et tonn.
Han var rød i sitt ansikt, forsvarte sin tro,
men det knitret metallisk - det var ingen ro.

Jeg gikk hjem etter møtet på torget i da'.
Syntes sannhet var viktig, men å skrike sånn, da?
På med tv-en og nyheter flimret i vei,
der var mannen på torget igjen, og sa "Hei!"

Han var rolig og snill der han talte om tro,
var tiltalt for uro, men sa: "Det gjøkke no'.
Det var kanskje fem hundre på torget i dag,
og mange gikk hjem uten annet enn nag."

"Jeg ble oppringt i kveld av en tilhører, jeg.
Han var oppsatt på drap, men så snubla'n i meg.
Etter talen gikk mannen og kastet sin kniv
ned i elva, og ba så til Gud for sitt liv."

Jeg ble lei meg og skjønte at den som var hard,
det var meg - der på torget - ikke "sint, kristen kar".
Hva er forskjellen mellom å mene og tro?
Det er skråsikkerhet kontra innerste ro.

En viking vender hjem

Med utholdenhet og med styrke stor
dro hordene ut for sin krigsgud Tor
De lemlestet, plyndret og hogg ned hver mann
i hver hytte, hver grend, i hvert fylke - hvert land

Når hvitøyet syntes, de spente sin bue
Og husene stakk de i brann, i lys lue
En kvinne - og to - de tok kanskje med hjem
For som vikingen sa - jeg er glad i en klem

Men i døra der hjemme sto mor sjøl og skuet
Så hvis mannen var klok, han sitt bytte vekk stuet
"Og hva har du tatt med til meg da, din skurk?"
sa fru Viking og håpte på mais på burk

Herr Viking snart skjønte at kvinnen i båten,
måtte skipes tilbake, dog ikke med flåten.
Herr Viking gikk hastig til Vikingpostbua,
sendte byttet med v-post, og løp hjem til frua.

Så satte han blomstene innerst i stua.
Og venta ved grua.
Uten lua.
Snipp, snapp, snua.

Hevet over tvil

Fortauskanten hever fra rennesteinen opp
hver fotgjenger som egenhendig flytter på sin kropp
skjønt egenhendig passer ikke når det er til fots
at vedkommende fotgjenger seg sliter fram til blods

Det stemmer kanskje heller ikke alltid at det er
til blods man sliter føttene når man går ut på tær
Ei heller kan man påstå at man tærne bruker kun,
for hva med fot og ankel da, og hælen, fin og rund.

Men uansett så kan man si at fortauet er til
for den som ikke kjører buss og traktor eller bil

Så ikke ligg i rennesteinen, reis deg opp med stil.

Hytteritualer

Det flagrer i en vimpel friskt
nå er det folk på hytta
en liten drever gneldrer biskt
hvor er nå katta blitt av

Fra frysebagen stables inn
nok mat for hele helgen
I peisen tennes papp og pinn
så blåses det i belgen

Det letes etter Supermann
og Donald og Fantomet
På primusen det kokes vann
Og så kan freden ljome

Kveldsmat hos bestemor

Det flasser maling fra en gammel vegg
Et vasket håndkle henger pent
til tørk der ute i blant veps og klegg
og sommer er her, selv om sent

Med stor kontroll en eldre dame tar
regi og kveldsmat er servert
Det synges rolig og fra gamle far
en takk til Fader blir plassert

Det er museum som blir første ord
som dukker opp i slik en stund
For våre liv har knapt nok plass til bord
og sang fra hjerte, takk fra munn

Entropi

I snøens dyp jeg tar til fots
en reise gjennom skogen
Mitt hulde sinn er slitt til blods
av kvinnorna på krogen

Ja, noen av dem traff jeg nok
på kroen, det er riktig
Men det som ligger under lokk
er kanskje vel så viktig

De som på kroken satt så godt
Er nå kun blitt et minne
og spiller fløyte, lutt, fagott
I rommet langt der inne

Jeg burde vært foruten, klart
da ville jeg vært rolig
Jeg tror jeg slukker lyset snart
i den fortidens bolig

Kort dikt om biltur

Han dro på tur til Elverum
enda hans kone var dum
og bilen var svart som et kakkelovnsrør
og nå tror jeg diktet dør

Snuoperasjon

Vancouver smiler opp fra bakken mot meg
Jeg er rolig i mitt sete, ei nervøs
Jeg har satt opp bordet, rettet ryggen, sagt hei
til min sidemann, en ung kanadisk tøs

Nå begynner det, er tanken gjennom hodet
idet kabinen tilter fremover i stup
Hvis jeg dør i dag går samlingen til Frode
Men piloten jager flyet inn i loop

Det bærer gjennom skyene mot solen
Et øyeblikk jeg tror jeg skimter Gud
Men helt på topp i loopen faller kjolen
til min sidemann rett ned og viser hud

Nå lander vi godtfolk, sier kapteinen
Han har bursdag og hans innfall får applaus
Men jeg klapper ei på bursdagsbarnets vegne
Mest for tøsen som får drink - nå blir jeg raus