Granen fra det ytre rom

Jeg vandret i skogen en fredfull dag
Det var skyfritt og solen var gull
Satt meg under gran på et høydedrag
for min ryggsekk var nå nesten full

Ja, i sekken det lå mange småspann med bær
som i kokeren snart skulle putre
Jeg skuet min skog som jeg hadde så kjær
Nå jeg sjelen i ro ville lutre

"Får jeg smake, min venn" lød en stemme fra sky
Ja, jeg kikket og speidet som gal
På himlen var ei verken fugl eller fly
Var det radio - eller englen Mikal?

"Jeg er bhargen Zanooli, forkledd som et tre"
sa det bak meg fra grantreets topp
"Og jeg elsker å gnafse på bær litt i fred,
Si meg, gir du en stakkar en kopp?"

"Besøk i fra rommet, ohoy, er det sant?"
Jeg var ivrig og dro opp et spann
"Ja, og riktignok er dette uvant gevant,
forkledt som jeg er, litte grann."

Vi spiste og fråtset i bær, han og jeg
Helt til romskipet hentet ham hjem
Hvis du tviler og tror jeg nå rundlurer deg,
kom i morgen på bær klokken fem!