Entropi

I snøens dyp jeg tar til fots
en reise gjennom skogen
Mitt hulde sinn er slitt til blods
av kvinnorna på krogen

Ja, noen av dem traff jeg nok
på kroen, det er riktig
Men det som ligger under lokk
er kanskje vel så viktig

De som på kroken satt så godt
Er nå kun blitt et minne
og spiller fløyte, lutt, fagott
I rommet langt der inne

Jeg burde vært foruten, klart
da ville jeg vært rolig
Jeg tror jeg slukker lyset snart
i den fortidens bolig