Brask og bram

Jeg hopper avgårde med brask og bram
På bryggen i Bergen jeg er
Der har jeg lagt til med min raske pram
Og nå skal jeg hamstre bær

Til kvelden det blir både bær og frukt
Det kveldsmat i heimen skal bli
Vi gir oss da ikke før all mat er slukt
Jeg lander i sofaen blid

I dag skal jeg kjøpe litt ekstra med bær
Det kommer en gjest, kan du si
Han utenomjordisk og krevende er
fra Zwoopeh, litt øst for Zaphi

Granen fra det ytre rom

Jeg vandret i skogen en fredfull dag
Det var skyfritt og solen var gull
Satt meg under gran på et høydedrag
for min ryggsekk var nå nesten full

Ja, i sekken det lå mange småspann med bær
som i kokeren snart skulle putre
Jeg skuet min skog som jeg hadde så kjær
Nå jeg sjelen i ro ville lutre

"Får jeg smake, min venn" lød en stemme fra sky
Ja, jeg kikket og speidet som gal
På himlen var ei verken fugl eller fly
Var det radio - eller englen Mikal?

"Jeg er bhargen Zanooli, forkledd som et tre"
sa det bak meg fra grantreets topp
"Og jeg elsker å gnafse på bær litt i fred,
Si meg, gir du en stakkar en kopp?"

"Besøk i fra rommet, ohoy, er det sant?"
Jeg var ivrig og dro opp et spann
"Ja, og riktignok er dette uvant gevant,
forkledt som jeg er, litte grann."

Vi spiste og fråtset i bær, han og jeg
Helt til romskipet hentet ham hjem
Hvis du tviler og tror jeg nå rundlurer deg,
kom i morgen på bær klokken fem!

Bhargene kommer

Et lyn flerrer himmelen åpen
men skyene er ikke der
en prest stanser opp midt i dåpen
av et barn som med ett blir et bær

Han skriker og ser ned på bæret
Foreldrene måper av skrekk
for hva kan vel dette nå være
et dåpsbarn blir plutselig vekk

Det tordner og hamrer i luften
Det høres en skingrende støy
Presten går helt fra fornuften
for forsamlingen er blitt til tøy

Det renner av blåbær i benken
og foreldrene tyttebær ble
og presten blir vitne til stenken
av hyllebær mot sedertre

"Vi overtar nå!" runger ropet
metalliske klikk i fra sky
"Vi er bhargene kommet fra Zwoopeh,
og nå lager vi røre og bry"

Presten han kneler og venter
Han kjenner et rykk i sin kropp
Bhargene presten så henter,
og igjen ligger bær i en kopp

Bharger - oppslagsord

Fiskevise i dur og moll

Fire fembøringer lå
fortøyd ved kaia - en var blå
en var rød med striper på
den tredje sitter jeg i nå

Jeg dro ut i ruskevær
for å fange fisken svær
men forbi det siste skjær
kom jeg faktisk døden nær

Roret knakk på bølgetopp
motoren stanset - jeg gav opp
tenkte: nå er siste stopp
Da med ett - jeg gjør et hopp

"Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
Når katten kommer skal det nok bli stopp"

Varme juleminner steg
barndoms smil seg bante veg
vannet fosset inn som kveg
Da med ett -

"der ble å skue en så klar på himmelens bue,
som en liten stjernesol, som en liten stjernesol"

Fjerde båt var kommet frem
Lyste trygt mot havnen hjem
Jeg lå død i akterstevn
Men jeg våknet opp igjen

Sitter nå i båt og tror
at jeg kjøper ekstra ror
ekstra seil og båtmotor

neste gang jeg fisken stor
fange vil med krok og snor

ja, fange vil med krok og snor
- for jeg vil heimat åt ho mor

Ola og Trygve, og sånn

fritt etter Bjørnson

Brede seil over nordsjø går
som en snegl over Nordseth Gård
høyt på skansen i morgen står
løfter på svansen i torven vår

Erling Skjalgson fra Sole, speider over hav mot Danmark: "Kommer ikke Olav Trygvasson?"
Elling Salvesen fra Sola, speider over åker mot utmark: "Kommer ikke Ola og Trygve snart?"

Sneglen lar seg ikke enkelt affisere
selv om åkeren nå bugner og er klar
Skjønt vanskelig det er nok å forsere
de dype søkk av farens mange fotefar

For faren Elling speider iltert etter sønner
som sent i går fra gården gikk sin vei på fest
Der ble de påseilet og fullere enn brønner
slik det gjerne går med svirebrødre flest

Men i dag står eng og åker der og venter
på en slått som nå forsinket blir til gagns
av at sønnene dro med seg pene jenter
og to fulle lerker ut på bryggedans

"Hvor blir det av de benglene. Kommer ikke Ola og Trygve snart?"

Men da sol i det annet gry
steg av hav uten mast mot sky,
ble det som storm å høre:
"Hvorfor bliver de så lenge. Hvorfor kommer ikke Ola og Trygve snart?"

Stille stille i samme stund
alle lo, for fra åkerens bunn,
skvulpet det i en flaske - og vonde sukk fra halmen:
"Tagen, ei av voldsmenn, men av tømmermenn vi er."

Derfor kom ikke Ola og Trygve, og sånn.

Oppstandelse på torvet

dette diktet ble til på under to minutter under en
msn-samtale med Linda. Midtveis i diktet skifter
plutselig en av hovedpersonene, Gunn, navn til
Eva, og det avføder følgende replikkveksling:

(...)
Linda sier:
Eva? ikke Gunn?
AmbiValente sier:
hm
AmbiValente sier:
hun skiftet navn i døden
Linda sier:
ok, det burde jeg ha forstått
(...)

...så til selve diktet:



Oppstandelse på torvet

Hun dusjet sin kropp og polerte sin tann
Så spurtet hun rett ut i Celica'n

Satte kursen for byen med smilet om munn,
tok en breisladd på torvet - og tok livet av Gunn

Men heldigvis kom det fra kirken to mann
de kastet seg over den døde med brann

og de ropte og ba til sin Gud om et tegn
Eva våknet! Med ett var det liv i hvert bein!

pause. liten replikkveksling om navneskiftet,
som beskrevet over. et par kremt. diktet fortsetter:

"Jeg lever, jeg lever," sa Eva til alle
Men hvor er Gunn, spurte Linda, og lot pulsen falle

"Hun er ikke mere, jeg kristen vil bli!"
Eva takket sin morder, og gikk derfra blid

Det beste jeg vet

Jeg strakk meg opp på tærne for å være riktig sikker
Og kikket inn i hylla mellom melk og eplesaft
Hvor var det blitt av bærene med alle de små prikker
som damene på Nora hadde most med all sin kraft

Jeg flyttet litt på gulosten og myste bak en flaske
Men ingen steder virket det som glasset kunne stå
Ut med ketchup, fiskeboller, gulrøtter så dvaske
at jeg måtte kaste dem i søpla etterpå

Og jakten på det røde, fine stoffet jeg var keen på
fortsatte for full musikk - nå var jeg riktig klar
for en skive, men det skulle ikke være prim på
kun den røde herlighet var gangbar lunch for far

Til slutt jeg fant et glass med lokk og hoppet høyt av glede
Der var det endelig, jeg kjente smak av bær og søtt
Jeg rev det til meg med slik kraft at naboen der nede
ble sint og banket hardt i veggen, ropte og så rødt

Men jeg var allerede kommet bort til frokostbordet
Der lå det nakne skiver og snart stanset naboens støy
Jeg satte meg til rette, og så åpnet jeg det store
glasset med min livrett: Det er jordbærsyltetøy

Hissigproppen

"Jeg vet det er sant. Jeg er sikker på det.
Like sant som at én lagt til to - det blir tre.
Det lar seg bevise, ja måles og sees
Og motsi meg kan du, men vil nok bli hes."

Han var oppildnet, mannen, med sort bok i hånd,
der han sto med forsterker som veide et tonn.
Han var rød i sitt ansikt, forsvarte sin tro,
men det knitret metallisk - det var ingen ro.

Jeg gikk hjem etter møtet på torget i da'.
Syntes sannhet var viktig, men å skrike sånn, da?
På med tv-en og nyheter flimret i vei,
der var mannen på torget igjen, og sa "Hei!"

Han var rolig og snill der han talte om tro,
var tiltalt for uro, men sa: "Det gjøkke no'.
Det var kanskje fem hundre på torget i dag,
og mange gikk hjem uten annet enn nag."

"Jeg ble oppringt i kveld av en tilhører, jeg.
Han var oppsatt på drap, men så snubla'n i meg.
Etter talen gikk mannen og kastet sin kniv
ned i elva, og ba så til Gud for sitt liv."

Jeg ble lei meg og skjønte at den som var hard,
det var meg - der på torget - ikke "sint, kristen kar".
Hva er forskjellen mellom å mene og tro?
Det er skråsikkerhet kontra innerste ro.